Ordliste > u > uskuldig
en uskuldig
Substantiv i ubestemt form, entall.
En uskuldig person ble urettmessig anklaget.
Adjektiv
Grunnform: uskuldig
- en uskuldig (ubestemt entall)
- den uskuldige (bestemt entall)
- uskuldige (ubestemt flertall)
- de uskuldige (bestemt flertall)
- uskuldig (positiv)
- (komparativ)
- Uskuldige refererer til personer som er fri fra skyld eller ansvar, ofte brukt om noen som ikke har gjort noe galt eller som ikke fortjener straff.
De uskuldige menneskene ble frikjent.
Den uskuldige mannen ble løslatt.
En uskuldig person ble urettmessig anklaget.
Han er uskuldig.
Uskuldige mennesker ble ofre for feilaktige anklager.
